Revisjon av ikke-finansiell informasjon: Slik forbereder virksomheten din seg

Revisjon av ikke-finansiell informasjon: Slik forbereder virksomheten din seg

Kravene til selskapers rapportering er i endring. Der man tidligere fokuserte på økonomiske resultater, må virksomheter nå også kunne dokumentere innsatsen sin innen miljø, sosiale forhold og god selskapsstyring – de såkalte ESG-områdene. Med EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) blir det et lovkrav for mange virksomheter å få revidert den ikke-finansielle informasjonen sin. Men hvordan kan man forberede seg best mulig? Her får du en guide til hvordan virksomheten din kan komme godt i gang.
Hva betyr revisjon av ikke-finansiell informasjon?
Revisjon av ikke-finansiell informasjon innebærer at en uavhengig revisor eller annen godkjent tredjepart går gjennom og vurderer dataene virksomheten rapporterer om bærekraft. Det kan dreie seg om alt fra klimagassutslipp og energiforbruk til arbeidsmiljø, mangfold og etiske retningslinjer.
Formålet er å sikre at informasjonen er korrekt, pålitelig og utarbeidet i tråd med gjeldende standarder. Dette øker åpenheten og tilliten hos investorer, kunder og andre interessenter – og reduserer risikoen for såkalt “grønnvasking”.
Kjenn kravene – og finn ut om virksomheten din er omfattet
Første steg er å finne ut om virksomheten din omfattes av de nye reglene. CSRD-direktivet fases inn gradvis fra 2024 og gjelder i første omgang for store børsnoterte selskaper, men vil etter hvert også omfatte mellomstore virksomheter og enkelte datterselskaper.
Selv om virksomheten din ikke er direkte omfattet ennå, kan det være lurt å starte forberedelsene. Mange større kunder og samarbeidspartnere vil stille krav om dokumentert bærekraftsrapportering i sine leverandørkjeder, og norske myndigheter forventes å implementere direktivet i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen.
Få oversikt over data og prosesser
En av de største utfordringene ved revisjon av ikke-finansiell informasjon er å samle inn og strukturere de nødvendige dataene. Mange virksomheter har allerede mye informasjon, men den ligger ofte spredt på tvers av avdelinger og systemer.
Start med å kartlegge:
- Hvilke ESG-data dere allerede samler inn – og hvordan.
- Hvilke standarder eller rammeverk dere følger (for eksempel GRI, ESRS eller TCFD).
- Hvem som har ansvar for datainnsamling og kvalitetssikring.
- Hvor det mangler dokumentasjon eller tydelige rutiner.
Et godt overblikk gjør det enklere å identifisere hull og prioritere innsatsen.
Etabler interne kontroller og tydelig ansvar
Akkurat som ved finansiell rapportering krever revisjon av ikke-finansiell informasjon klare prosesser og kontroller. Det handler om å kunne dokumentere hvordan data blir samlet inn, validert og rapportert.
Vurder å:
- Utpeke en ESG-ansvarlig eller etablere et tverrfaglig bærekraftsteam.
- Utarbeide interne retningslinjer for datakvalitet og dokumentasjon.
- Implementere systemer som kan automatisere innsamling og rapportering.
- Sørge for at ledelsen får jevnlige oppdateringer om fremdrift og utfordringer.
Jo mer strukturert prosessene er, desto enklere blir det for revisoren å gjennomføre revisjonen – og for dere å stå inne for tallene.
Samarbeid tidlig med revisoren
En god dialog med revisoren fra starten kan spare både tid og ressurser. Revisoren kan bidra til å avklare hvilke opplysninger som skal inkluderes, hvordan de skal dokumenteres, og hvilke standarder som gjelder.
Det kan være nyttig å gjennomføre en “forhåndsrevisjon” eller et pilotprosjekt, der revisoren vurderer utvalgte data og prosesser. Da får dere mulighet til å rette opp eventuelle svakheter før den formelle revisjonen finner sted.
Involver medarbeiderne og skap eierskap
Bærekraftsrapportering og revisjon er ikke bare et ansvar for økonomiavdelingen. Det krever innsats fra hele organisasjonen – fra HR og produksjon til innkjøp og kommunikasjon. Derfor er det viktig at medarbeiderne forstår hvorfor arbeidet er viktig, og hvordan de bidrar.
Hold interne kurs, lag korte veiledninger, og sørg for at alle relevante medarbeidere kjenner sin rolle i prosessen. Når bærekraft blir en integrert del av virksomhetens kultur, blir rapporteringen både enklere og mer troverdig.
Se revisjon som en mulighet – ikke en byrde
Selv om revisjon av ikke-finansiell informasjon kan oppleves som et nytt administrativt krav, kan det også være en strategisk fordel. En grundig og troverdig rapportering kan styrke virksomhetens omdømme, tiltrekke investorer og bygge tillit hos kunder og ansatte.
Samtidig gir prosessen verdifull innsikt i hvor virksomheten står – og hvor det er rom for forbedring. Det kan handle om alt fra energieffektivisering og ressursbruk til bedre arbeidsmiljø og lavere turnover.
Kom i gang i god tid
De nye kravene kommer ikke over natten, men forberedelsene tar tid. Jo tidligere dere starter, desto bedre rustet er dere når revisjonen blir et krav. Begynn med å skape oversikt, sett realistiske mål, og bygg gradvis opp de nødvendige prosessene.
Revisjon av ikke-finansiell informasjon handler i bunn og grunn om tillit – både internt og eksternt. Tillit skapes gjennom åpenhet, dokumentasjon og en genuin vilje til å forbedre seg.










